Logikkens skalpell i strupen på Argumentum ad Naturam


© Rhys Moult

Ikke sjeldent kan man se enkeltpersoner og markedsføring appellere til naturen og det naturlige for å begrunne om noe er bedre, sunt eller bare mer ønskelig enn alternativet. Argumentet går omtrent slik: «X er godt/bra fordi det er naturlig» eller «Y er dårlig fordi det er unaturlig». Vi kan analysere argumentasjonen mer grundig. Rent formelt kan et deduktivt argumentet settes opp slik:

1. Det som er naturlig, er bra

2. X er naturlig

Konklusjon: derfor er X bra

En slik appell til naturen, også kjent som Argumentum ad Naturam, er en logisk feilslutning. For å vite hvorfor er det greit å bli kjent med logisk gyldighet og holdbarhet. Et argument er logisk gyldig hvis det er umulig at premissene (1 og 2) er sanne samtidig som konklusjonen er falsk. I eksemplet ovenfor er det gitt at hvis premissene er sanne, så er konklusjonen sann. Argumentet er derfor logisk gyldig. Holdbarhet, derimot, krever at premissene er sanne i tillegg til at argumentet er logisk gyldig. Det er ikke tilfellet, og konklusjonen er dermed en logisk feilslutning. For å vise dette må vi se på hvert premiss.  

1. Det som er naturlig, er bra

Vi glemmer for et øyeblikk at begrepet naturlig er vagt og tvetydig, og dermed har ingen skarp definisjon. For at premisset skal være sant, kan ingenting som er naturlig være dårlig. For enkelhetens skyld kan vi snevre inn adjektivene bra og dårlig til helse og velvære hos mennesker og andre dyr. Finnes det noe som typisk passer inn i definisjonen som «naturlig» og som samtidig ikke er bra? Ja, masse, giftige planter og dyr, jordskjelv, tungmetaller, tornadoer, tørke, Mycobacterium tuberculosis, toksoplasmose, HIV, Ebolaviruset. Noen av de mest giftige stoffene som menneskeheten kjenner til er helt og holdent fra naturen. Som et eksempel kan vi nevne planten selsnepe, hvilket inneholder cicutoxin, hvis selv små doser vil paralysere din evne til å puste innen 60 minutter. Ja, selv steiner kan være livsfarlig. Hutchinsonite består av en miks av sulfur, thallium, arsenikk og bly. Med mindre du har et utløpende gavekort på en personlig likkiste er dette ikke noe du bør slikke, svelge eller inhalere i støvform.

2. X er naturlig

Dernest følger problemet med hva som menes med «naturlig». Er klær naturlig? hva med å kjøre bil? bruke såpe? brenne bål? Sistnevnte vil typisk kvalifiserer som noe naturlig, men røyk fra brennende ved er minst like - sannsynligvis langt verre - enn sigarettrøyk for din helse. Omvendt, det er en rekke ting som er unaturlig som stort sett er bra: vaksiner, antibiotika, håndsåpe, desinfiserende midler, sykler og kjøleskap.

En tommelfingerregel?

Det er kanskje urettferdig å kritisere en «appell til naturen» som om personen som ytrer denne ikke erkjenner unntak (dog, noen mener faktisk det er bedre å la millionvis av barn få meslinger istedenfor vaksinen. Dette er tross alt «naturens gang»). Vi kan omforme argumentet ovenfor som et induktivt argument:

1. Det som er naturlig, er oftest bra

2. X er naturlig

Konklusjon: derfor er X mest sannsynlig bra

Slike argumenter bedømmes ikke på samme måte som deduktive argumenter siden premissene kan være sanne, men konklusjonen likevel falsk. Som eksempel, anta at 1. premiss er korrekt og bytt ut X med tungmetaller. Induktive argumenter bedømmes som sterke eller svake avhengig av hvor sannsynlig det er at konklusjonen er sann, gitt premissene. Ikke sjeldent oppleves argumentasjonen ovenfor intuitivt korrekt. Dette er delvis på grunn av de positive assosiasjonene som ligger i ordet «naturlig». Som astrofysikeren Neal deGrasse Tyson nylig sa, «naturlig» har i vår kultur blitt omtrent synonymt med bra. Om ikke på et bevisst nivå, er det implisitt assosiert med ord som sunt, bra, helsefremmende og godt. En hel bok kan sikkert skrives om hvorfor naturlig har fått en slik kulturell betydning (hvilket ikke samsvarer med ordboken), trolig hengende igjen fra Romantikken og vel så det.

Et dilemma blir å definere hva som er naturlig og ikke. For enkelte stoffer og ting er det åpenbart, og hvis man konsekvent unnlater alt det negative, helseskadelige og farlige naturen har å by på har man et sirkulært argument: naturlige ting blir bra fordi bra er kriteriet for «naturlig». Et forsøk på å kvantifisere det «naturlig gode» mot det «naturlig dårlige» basert på en arbitrær definisjon av naturlig virker tungvint og uhensiktsmessig. 

Vi kommer heller ikke utenom at en appell til naturen har på sin bakside en agenda mot det unaturlige. Merk at ingen av argumentene ovenfor sier noe om hvorvidt noe som er unaturlig er bedre eller dårligere enn noe som er naturlig, men det er nettopp det som er hensikten. Ved å sette opp argumentene ovenfor med ordene unaturlig og dårlig istedenfor naturlig og bra, henholdsvis, vil vi åpne rommet for de samme problemene og drøftingene vi har gitt ovenfor: deduktivt er argumentet uholdbart og definisjonen av unaturlig er tvetydig og vil derfor skyggelegge et eventuelt induktivt argument.

Nyttig rettesnor i kosthold?

Det er også uhensiktsmessig å snevre oss inn til næringsstoffer og mat. Å bedømme matvarer eller næringsstoffer isolert - altså uten å forholde oss til helheten i et kosthold - som sunne eller usunne er sjeldent nyttig, og skillelinjene mellom naturlig og unaturlig blir igjen vilkårlige. En slik inndeling finnes ikke, og i motsetning til populær tro så er ikke E-stoffer utelukkende syntetisk eller «unaturlig». Eksempler er fargestoffet karoten (E160a), konserveringsmidlene Sorbinsyre (E200) og Nisin (E234), antioksidanten Askorbinsyre (bedre kjent som Vitamin C (E300)) og søtningsstoffene Thaumatin (E957) og Neohesperidin DC (E959).

En inndeling i det naturlige mot det unaturlig fanger heller ikke dose-respons-sammenhengen: flere stoffer er harmløse eller til og med helsefremmende i en viss dose, men skadelig i større doser. Vann er et nærliggende eksempel, men det inkluderer også de fryktede plantevernmidlene hvilket finnes i ubetydelige doser i frukt og grønt. Hvis man skal frykte disse mikroskopiske dosene av plantevernmidler, bør man i samme omgang frykte formaldehyd fra epler og pærer, metanol fra tomater eller kvikksølv fra laks. I tillegg er en rekke plantevernmidler naturlig forekommende, og økologisk landbruk benytter disse på lovlig vis. Ironisk nok er flere av disse mer skadelige sammenlignet med de syntetiske. Så, hva er poenget med alt dette? Det er ikke meningen å påstå at syntetisk er per definisjon bedre enn «naturlige» varianter (uansett definisjon). Jeg mener selv at et plantebasert kost og et kosthold basert på råvarer er sunnere enn et kosthold med mye prosesserte mat.

Poenget er: Det er en uhensiktsmessig og håpløs affære å benytte ord som naturlig og syntetisk som indikatorer på hva som er bra eller dårlig, sunt eller usunt.

Er ikke det et ganske så naturlig poeng mot den ellers høylytte, emosjonelle og absurde kulturelle forkjærligheten til «naturlighet»?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits